2. desember 2020.
Kjære Tro og Lys-venner.
Vi har kommet til den siste måneden i dette rare året. Et år som har satt sine spor hos oss alle. Noen ganger kan vi spørre oss selv, hvordan skal vi komme oss videre. Her har vi fått både sorg, smerte og bekymring rett i fanget. En ting er sikkert at vi er alle i samme båt, nå når Korona-viruset har berørt alle i alle land. Hvem kunne tro at noe slikt kunne skje?
I tillegg fikk vi høre om Jean Vanier`s svik, noe som var helt ubegripelig. Hvordan var det mulig? Tro og Lys sin grunnlegger og veiviser. Han hadde levd med en mørk side ingen visste om. Alle måtte vi stoppe opp og tre tilbake. Hva skal vi nå gjøre? Hvordan går veien videre nå? En ting er sikkert. Veien går videre og vi må gå den. Vi er alle syndere og gjør feil, men når vår grunnlegger gjør noe så uhørt som overgrep mot kvinner, blir det ubegripelig. Kan Tro og Lys fortsette som før? Det er noe med tiden som hjelper. Etter hvert som sjokket kommer på avstand, blir tankene klarere.
Tro og Lys er et viktig fellesskap for oss alle og vi har fått nye og viktige venner der. Mange av de utviklingshemmede har funnet et hjem og et tilfluktssted, godt fellesskap og et godt sted å være. Mange av oss har også sett hvordan et slikt miljø kan forandre, glede og være til velsignelse. Vi må legge bak oss det uvirkelige sjokket og gå videre med nye krefter og ny energi og omslutte de kvinnene som har vært utsatt for overgrep, med bønn. Snart kan vi møtes igjen, være trygge for sykdom og Tro og Lys skal fortsette og alt det vonde må ligge bak oss.
I vår provins kunne mange av gruppene møtes igjen etter sommeren. Forsvarlig organisert med koronatiltak, avstand og vasking av hender. Det har fungert godt, selv om det ikke kom så mange på samlingene. Dessverre i høst måtte alt på nytt stenges ned, bortsett fra i Estland. Der har de møttes både i vår og høst, da smitten er ubetydelig. Vi kan glede oss med dem.
Julefeiring er snart forestående. Mange er bekymret, redde og urolig for ensomhet og det å kanskje måtte være alene denne julen. Det er forståelig. Nå gjelder det ikke å ta alle sorger på forskudd. Det kan bli bedre enn vi frykter.
I 2.Tim.1,7 står det: «Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom». Motløshet er ikke fra Gud. Det står klart og tydelig skrevet i Ordet. Hjelpen kommer fra han og Ånden vil komme oss til hjelp. Det er gaver vi trenger hver dag og som vi kan ta imot med takknemlige hjerter.
Gud viste seg gjennom Jesu fødsel så stille og fint. Betlehem var for 2000 år siden, fylt opp av besøkende og ingen hadde fått med seg at det skulle foregå en unik fødsel der. Fortellingen berører oss hver jul. Gud kommer til oss med sin kjærlighet, og det til alle mennesker over hele verden. Jesus ble født i fattigdom som en gave til alle mennesker. Det er litt av en glede vi har grunn til å feire hver jul.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds Himmel, Gud selv var han lik,
Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
Med dette ønsker jeg dere alle en gledelig julefest. Bruk adventstiden til fordypning og stillhet til forberedelse av den store festen med Jesus i sentrum.
Varme hilsener med en gledelig jul!
Birgitt Aarrestad
Kjære Tro og Lys-venner.
Vi har kommet til den siste måneden i dette rare året. Et år som har satt sine spor hos oss alle. Noen ganger kan vi spørre oss selv, hvordan skal vi komme oss videre. Her har vi fått både sorg, smerte og bekymring rett i fanget. En ting er sikkert at vi er alle i samme båt, nå når Korona-viruset har berørt alle i alle land. Hvem kunne tro at noe slikt kunne skje?
I tillegg fikk vi høre om Jean Vanier`s svik, noe som var helt ubegripelig. Hvordan var det mulig? Tro og Lys sin grunnlegger og veiviser. Han hadde levd med en mørk side ingen visste om. Alle måtte vi stoppe opp og tre tilbake. Hva skal vi nå gjøre? Hvordan går veien videre nå? En ting er sikkert. Veien går videre og vi må gå den. Vi er alle syndere og gjør feil, men når vår grunnlegger gjør noe så uhørt som overgrep mot kvinner, blir det ubegripelig. Kan Tro og Lys fortsette som før? Det er noe med tiden som hjelper. Etter hvert som sjokket kommer på avstand, blir tankene klarere.
Tro og Lys er et viktig fellesskap for oss alle og vi har fått nye og viktige venner der. Mange av de utviklingshemmede har funnet et hjem og et tilfluktssted, godt fellesskap og et godt sted å være. Mange av oss har også sett hvordan et slikt miljø kan forandre, glede og være til velsignelse. Vi må legge bak oss det uvirkelige sjokket og gå videre med nye krefter og ny energi og omslutte de kvinnene som har vært utsatt for overgrep, med bønn. Snart kan vi møtes igjen, være trygge for sykdom og Tro og Lys skal fortsette og alt det vonde må ligge bak oss.
I vår provins kunne mange av gruppene møtes igjen etter sommeren. Forsvarlig organisert med koronatiltak, avstand og vasking av hender. Det har fungert godt, selv om det ikke kom så mange på samlingene. Dessverre i høst måtte alt på nytt stenges ned, bortsett fra i Estland. Der har de møttes både i vår og høst, da smitten er ubetydelig. Vi kan glede oss med dem.
Julefeiring er snart forestående. Mange er bekymret, redde og urolig for ensomhet og det å kanskje måtte være alene denne julen. Det er forståelig. Nå gjelder det ikke å ta alle sorger på forskudd. Det kan bli bedre enn vi frykter.
I 2.Tim.1,7 står det: «Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom». Motløshet er ikke fra Gud. Det står klart og tydelig skrevet i Ordet. Hjelpen kommer fra han og Ånden vil komme oss til hjelp. Det er gaver vi trenger hver dag og som vi kan ta imot med takknemlige hjerter.
Gud viste seg gjennom Jesu fødsel så stille og fint. Betlehem var for 2000 år siden, fylt opp av besøkende og ingen hadde fått med seg at det skulle foregå en unik fødsel der. Fortellingen berører oss hver jul. Gud kommer til oss med sin kjærlighet, og det til alle mennesker over hele verden. Jesus ble født i fattigdom som en gave til alle mennesker. Det er litt av en glede vi har grunn til å feire hver jul.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds Himmel, Gud selv var han lik,
Men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.
Med dette ønsker jeg dere alle en gledelig julefest. Bruk adventstiden til fordypning og stillhet til forberedelse av den store festen med Jesus i sentrum.
Varme hilsener med en gledelig jul!
Birgitt Aarrestad
Advents hilsen kan "downloades" som pdf
| advent_2020__1_-1.pdf |
RSS-feed
